Forvirrende polygonfakta som enhver aspirerende matematiker vil elske

click fraud protection

Enhver todimensjonal figur med lukket plan med sider og ikke kurver er en polygon.

Begrepet polygon stammer fra det greske språket, der 'poly' betyr mange, og 'gonia' betyr vinkel. Trekanter, firkanter, femkanter og åttekanter er alle polygoner.

Å studere geometri som en del av matematikk er veldig interessant og morsomt. Når rette linjesegmenter kobles til hverandre for å danne en lukket plan figur, kalles det en polygon. I euklidisk geometri, som også kalles flat geometri, har den minste mulige polygonen tre sider og kalles en trekant.

Typer polygoner

Polygoner kan være vanlige eller uregelmessige polygoner, konvekse eller konkave polygoner, eller enkle eller komplekse polygoner.

Vanlige polygoner har alle like sider og vinkler. Hvis sidene er ulik lengde, er de uregelmessige polygoner. En likesidet trekant eller en firkant med fire sider er vanlige polygoner, mens en solid pil på et skilt er et eksempel på en uregelmessig polygon.

Hvis alle vinkler inne i en polygon er mindre enn 180 grader, kalles det en konveks polygon. Firkanter og rektangler er eksempler på en konveks polygon. Hvis noen av de indre vinklene er større enn 180 grader, kalles det en konkav polygon. En rombe er et eksempel på en konkav polygon. Konkave polygoner er svært vanlige og har en mer uregelmessig form, og en konkav polygon kalles også en ikke-konveks polygon.

Enhver polygon som ikke skjærer seg selv er en enkel polygon. Hvis noen av kantene krysser seg selv, er det en kompleks polygon. En stjerne tegnet med bare ytre sider er en enkel polygon, og hvis den er tegnet med alle sidene inni, krysser de hverandre og blir en kompleks polygon. Komplekse polygoner har ofte en uregelmessig form.

Egenskaper til polygon

Enhver polygonstudie krever forståelse av følgende tre nøkkelegenskaper: antall sider av polygoner, vinkler mellom sidene eller kantene og lengden på sidene eller kantene.

En polygon er definert av antall sider den har. Trekant er den minste polygonen med tre sider. Likesidede trekanter kalles likesidede trekanter. Hvis to sider er like, er de likebente trekanter, og alle tre sidene er forskjellige betyr at de er skalatrekanter. En firesidig polygon er en firkant. Kvadrater og rektangler er alle eksempler på denne polygonen. Kvadrat er en vanlig polygon på grunn av dens like sider. Fem sider gjør polygonen til en femkant, seks sider gjør den til en sekskant, syv sider gjør den til en sekskant, og så videre. En tusensidig polygon kalles en chiliagon. I sine diskusjoner refererte filosofer som Immanuel Kant, David Hume og Descartes til en chiliagon. En millionsidig polygon kalles en megagon og beskriver et filosofisk konsept som ikke kan visualiseres. Det anses også å forklare konvergensen av flere regulære polygoner som en sirkel.

Vinklene mellom sidene til polygoner utgjør også interessante polygonfakta. For enhver polygon kan summen av alle indre vinkler beregnes med en formel:

Summen av indre vinkler = 180 grader x (antall sider - 2)

Sammen med antall sider og vinkler er også lengden på hver side viktig. For en vanlig polygon er det tilstrekkelig å måle én side.

Polygoner i datagrafikk

Polygoner har en viktig rolle i datagrafikk. I modellering, bildebehandling og gjengivelse brukes polygoner som grunnleggende enheter. Alle attributter til polygoner er definert i form av matriser.

Topppunkter, sider, lengde, farge, vinkler og tekstur er alle definert som matriser i databasen. Bildene er lagret i form av et polygonnett som en tessellasjon. En tessellasjon er et tilbakevendende symmetrisk, sammenlåsende formmønster og er ofte komplekst. Disse strukturene av polygonbilder kalles fra databasen til aktivt minne og deretter til skjermbildet for å bli sett på som gjengitte scener. Disse todimensjonale polygonene er orientert slik at de blir sett på som tredimensjonale visuelle scener.

I datagrafikk er et viktig krav å bestemme om et gitt punkt er innenfor eller utenfor en polygon. En test kalt punkt i polygontest eller innsidetest utføres. Polygonfylling er et annet viktig krav der polygonen er fylt med farge. Flere algoritmer som Boundary fill, Flood fill, eller Scaleene fills brukes.

Polygoner er primitiver i bildebehandlingsprosessen til all grafikk i datamaskiner.

Vinkler i polygon

Hver polygon har to typer vinkler: indre vinkel og ytre vinkel. Vinkler dannet av linjene eller kantene til polygonen på innsiden kalles indre vinkler. Det måles i toppunktet, på innsiden av polygonet. Vinkler for utsiden av polygonet når en av kantene er utvidet kalles ytre vinkler. Noen vinkelegenskaper til vanlige polygoner er:

Summen av alle utvendige vinkler er 360 grader.

Hvis en polygon har n antall sider, er hver ytre vinkel 360 grader/n.

Summen av alle innvendige vinkler er (n-2) x 180 grader for en vanlig polygon med n som antall sider.

Hver innvendig vinkel beregnes som (n-2) x 180 grader/n.

Vanlige spørsmål

Spørsmål: Hva er spesielt med en vanlig polygon?

A: En vanlig polygon har alle sider og vinkler like.

Spørsmål: Hvor mange sider er det på en polygon?

A: En polygon har minimum tre sider og uendelig maksimale sider.

Spørsmål: Hva er de 20 polygonene?

A: Trekant (tre sider), firkant (fire sider), femkant (fem sider), sekskant (seks sider), sekskant (syv sider), åttekant (åtte sider), ikke-kant (ni) sider), dekagon (10 sider), hendekagon (11 sider), tolvkant (12 sider), trekant (13 sider), tetradekagon (14 sider), femkant (15 sider), sekskant (16) sider), heptadekagon (17 sider), oktadekagon (18 sider), enneadekagon (19 sider), icosagon (20 sider), chilliagon (ett tusen sider) og megagon (en million sider) sider).

Q; Hva er polygonformen?

A: En polygon kan ha hvilken som helst form, som er en plan figur lukket med linjer og ikke kurver.

Spørsmål: Er alle polygoner firkantede?

A: Nei, bare polygoner med fire sider er firkanter.

Spørsmål: Hva har polygoner til felles?

A: Vanlige polygoner har like sider og vinkler, som er vanlige.

Copyright © 2022 Kidadl Ltd. Alle rettigheter forbeholdt.