34 ubåtfakta: Disse vil få deg til å tenke to ganger!

click fraud protection

Ubåter er undervannsskip, også referert til som båter, som kan forbli nedsenket i lange perioder.

De brukes til en lang rekke formål, med militære som bruker atomubåter til å utføre taktiske oppdrag, forsvare hangarskip og holde fiendtlige ubåter og skip unna. De fleste ubåter i dag er drevet med kjernekraft, noe som gjør dem veldig raske og hjelper til med å holde dem nedsenket i lengre perioder.

Ubåter har spilt en viktig rolle i en rekke kriger, inkludert første verdenskrig, andre verdenskrig, den amerikanske borgerkrigen og den kalde krigen. De ble brukt til å angripe motstridende styrker samt kutte av forsyningsskip, og spilte en taktisk rolle.

Militær: Ubåtfakta

Atomdrevne ubåter er en viktig del av militæret og mange land bruker ubåter som en del av sine forsvarsstrategier. De brukes mer som en forsvarstaktikk i stedet for til angrep, og blir populært referert til som 'den stille tjenesten'. Ubåter brukes hovedsakelig som forsvar for militære hangarskip og for å ta ned fiendtlige ubåter og skip som kommer for nærme.

Den første ubåten som ble brukt av den amerikanske marinen ble utviklet i 1775 og kalt 'skilpadden'. Det var en enmannsubåt og kunne kontrolleres uavhengig av okkupanten. Under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) brukte begge sider ubåter til offensiv og forsvarsformål.

Ubåter var også ganske utbredt i både første og andre verdenskrig og ble brukt av Tyskland for å ta ned forsyningsskip som var på vei mot Storbritannia. Disse fartøyene ble kalt U-Boats og ble designet spesielt for å utføre angrep på allierte styrker. Ubåter spilte også en stor rolle under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Begge land hadde en ubåtstyrke og flere flåter dedikert til å ta ned den andre sidens fartøyer og skyte ballistiske missiler mot motsatte skip.

Ubåter for den amerikanske marinen, drevet av atomkraft, bygges på Mare Island, California og Kittery, Maine.

Mobilitet: Ubåtfakta

Ubåter er hybridbiler, som bruker elektrisitet generert av dieselmotorer samt kjernefysisk fisjon. De bruker små atomreaktorer og dampturbiner for å drive en elektrisk motor, som får dem til å bevege seg gjennom vannet. For at frisk luft skal filtrere inn i ubåten, er enheter kalt snorkler festet, som hjelper til med å ta inn luft fra overflaten mens den er nedsenket.

De første ubåtene brukte imidlertid ingen av den avanserte teknologien som finnes i dag, og ble drevet av damp, gass og menneskelig kraft. Den første ubåten som ikke brukte menneskelig kraft til fremdrift, brukte trykkluft i stedet. Dette var den franske ubåten 'Plongeur' i 1863.

Elektrisitet er nødvendig for å drive utstyret ombord som datamaskiner og kommunikasjonsenheter. Siden disse skipene forblir nedsenket i lange perioder, trenger de en pålitelig drivstoffkilde som kan brenne under vann og gi energi til å drive alle systemer. Dette kommer fra dieselmotorer eller små atomreaktorer som genererer kraft gjennom kjernefysisk fisjon. Tidligere ble det brukt elektriske motorer, men det var mange problemer med dem så de er byttet ut.

Dieselmotoren fungerer kun når ubåten er over vann, og den fungerer ved å lade batteriene som er tilstede. Når batteriene er fulle, kan ubåten senke seg og forbli under vann til ladningen går tom. På grunn av dette foretrekkes atommotorer da de ikke gir noen grense for hvor lenge en ubåt kan holde seg under vann. Den første atomdrevne ubåten, kalt USS Nautilus, ble oppfunnet i 1954. Dette betydde at ubåter kunne reise raskere og økte betydelig tiden ubåter kunne oppholde seg under vann på en gang. Dette er grunnen til at de fleste moderne ubåter drives av atomreaktorer.

Hvordan forblir en ubåt nedsenket? Ballasttanker inneholder luft, som bidrar til å holde ubåten flytende på overflaten. Når det er på tide å senke seg, åpner ballasttankene seg og luften slipper ut og sjøvann strømmer inn. Dette øker vekten på fartøyet og fører til at det sakte synker, og da tar propellene over.

Hvordan overflater en ubåt? For at en nedsenket ubåt skal komme opp til overflaten igjen, fortrenges sjøvannet i ballasttankene sakte av høytrykksluft, noe som gjør den lettere, og hjelper den med å klatre oppover. Når ubåten når overflaten, brukes lavtrykksluft for å tvinge sjøvann som er igjen i tankene ut, noe som holder ubåten flytende på overflaten.

Ubåter har enheter kalt periskoper som hjelper folk til å observere ting over overflaten. Når ubåter er nedsenket i lengden av periskopet, rundt 65 fot (20 m), anses de å være på periskopdybden. Ubåter kjøres vanligvis av mannskaper med mennesker, og antall personer avhenger av størrelsen på ubåten. En pilot styrer kontrollene og dykkerflyene for å styre ubåten. Neste ansvarlig er dykkeroffiseren, som holder sjekk på dykkere og mannskap, samt utfører sikkerhetskontroller på selve fartøyet. Det er også mange ingeniører og andre nøkkelpersoner, som har ansvaret for bestemte deler av ubåten. For eksempel medlemmene av Blast Control Panel (BCP). Foruten ingeniører er det medisinske arbeidere til stede om bord i nødstilfeller.

Ubåter kan vanligvis reise i 37 km/t eller 20 knop under vann! En ubåt er imidlertid rapportert å nå en hastighet på 35 mph (56,3 km/t) eller 30 knop.

Plasseringen av en ubåt er vanligvis ikke kjent.

Kommunikasjon: Ubåtfakta

Ubåter kommuniserer vanligvis med skip og landbaser ved hjelp av spesialisert telefonutstyr, som ligner på et radiosystem. Dette utstyret sender ut lydbølger i stedet for radiobølger, som kan reise gjennom vann og formidle både stemme og maskinskrevne meldinger. Utstyret som brukes i oppsettet består av mikrofoner for å fange opp lyd samt lydforsterkere.

Ubåter bruker et system kalt Sonar (Sound Navigation and Ranging) for å lokalisere andre ubåter i området samt for å oppdage hindringer. Ekkolodd ligner på ekkolokaliseringssystemet som brukes av flaggermus. Lydbølger sendes ut av ekkoloddutstyr, som spretter av eventuelle hindringer og tar seg tilbake til ubåten. Plasseringen av hindringer kan deretter beregnes. Datamaskiner inne i en ubåt er i stand til nøyaktig å beregne avstanden til objektet bort fra skipet basert på tid, lyd og andre faktorer.

Ubåter bruker treghetsstyringssystemer for å navigere gjennom vannet, som lys egentlig ikke kan gjøre sin vei gjennom de øvre lagene i havet, og GPS fungerer ikke når ubåten er nedsenket. Disse faktorene gjør det vanskelig å navigere basert på synet alene. Treghetsføringssystemet bruker gyroskoper for å bestemme et skips plassering fra en fast posisjon. Systemet må kalibreres på nytt av og til ved hjelp av satellitt, radio, radar og GPS på overflaten, selv om det nøyaktig gir plasseringen til en annen ubåt med en rekkevidde på 100 fot (30,4 m).

Taktisk bruk: Ubåtfakta

Ubåter brukes vanligvis til krigføring under vann, og marineubåter er utstyrt med torpedoer, missiler og høydrevne atomvåpen. Bruken av disse sammen med deres avanserte sporingssystem bidrar til å målrette skip og båter nedenfra så vel som andre fiender. De kan også jobbe på mål som er på land.

Ubåter brukes ikke bare av militæret, de brukes også i en rekke oppdrag som dyphavsutforskning, bergingsoppdrag og for forskning på livet i havet. Forskningsubåter er også i stand til å dykke mye dypere enn marinens ubåter, som vanligvis bare går ned til 800 fot (245 m). Forskningsubåter kan gå 10 000 fot (3050 m) dypt, men dette er fortsatt ikke nok til å utforske de dypeste punkt i havet, for eksempel Challenger Deep in the Mariana Trench som ligger på rundt 36 200 fot (11 035 m) dyp. U-båtene fra andre verdenskrig kunne gå ned til dybder mellom 660-920 fot (200-280 m).

Copyright © 2022 Kidadl Ltd. Alle rettigheter forbeholdt.