Ålegrasfakta du ikke har lest noe sted før

Ålegras er en blomstrende plante som vokser i havet, brakkvannsmiljøer.

De fleste typer ålegras er flerårige. De har vanligvis lange blader eller smale og tynne blader som vokser mot solen fra havbunnen.

Ålegras vokser i havene, grunne bukter, elvemunninger og brakkvannsmiljøer. Det er en faktisk blomstrende plante, i motsetning til alger eller tang! Den tilhører familien Zosteraceae og har flere arter som dverg ålegras (Z. noltei), vanlig ålegras (Zostera marina) eller japansk ålegras (Zostera japonica). Ålegras vokser vanligvis på gjørmete bunner på dybder mellom 50 fot (15 m) ned til omtrent 200 fot (60 m). Bladene er lange med "blader" opptil 70 cm brede. Ålegras spiller en viktig rolle for livet i havet ved å fungere som ly for mange vanndyr som Dungeness-krabber og ungfisk som gjemmer seg under knivene for å unngå rovdyr. Surfegress er en type vannplanter som regnes som ålegras.

Fakta om ålegrass

Ålegras er ikke bare som alle andre vannplanter, den har unike egenskaper, og fakta om ålegras vil interessere deg. Her er noen av fakta om ålegras:

Ålegras vokser i uvanlige og uregelmessige klumper, og disse ålegrasflekkene kalles ålegrasenger.

Ålegrasbed kan dyrkes ved frøspiring eller vegetativ vekst!

Ålegras spiller også en viktig rolle i det marine næringsnettet.

Det er en primær matkilde for mange dyr, inkludert ål, muslinger og østers.

Faktisk kalles ålegrasenger ofte 'østersfarmer' fordi de gir et så kritisk habitat og næringsområde for østers.

Ålegrasenger bidrar til å stabilisere sediment på havbunnen, noe som kan bidra til å redusere erosjon.

Ålegras tar bort karbondioksid, som bidrar til å redusere den globale oppvarmingen.

Den filtrerer også vann ved å fjerne forurensninger som nitrogen og fosfor fra miljøet!

Røttene holder sammen søle, slik at de ikke blir vasket bort under stormer eller høyvann. Dette bidrar til å forbedre vannkvaliteten og klarheten.

Ålegras er spiselig! Den kan spises rå eller kokt med en mild smak og en litt sprø tekstur.

Ålegras har tykke jordstengler som er hvite dekket med mange røtter og knuter.

Disse jordstenglene fungerer godt sammen for å lagre energi og næringsstoffer.

Disse næringsstoffene er svært viktige for å utvikle blomster og blader i sommer- og vårsesongen.

Europeiske nybyggere dokumenterte først ålegras på 1600-tallet da de fant det vokste på havbunnen.

I tidligere tider pleide folk å ta ålegraset fra stedene der de vokste, tørke det og deretter bruke det som takbelegg for hjemmene sine.

Tørket ålegras ble også brukt til isolasjonsformål av mange mennesker.

Ålegras kan brukes som agn ved fiske i områder hvor ål er vanlig.

Ålegrasplanten har fått navnet sitt fra sine lange, bladlignende blader, som ligner ålens hale.

De kan ha forskjellige farger fra grønngul til brun eller til og med svart når de er døde!

Sjøfugler som måker, sangsvaner og rødgjess spiser også fra ålegrasenger.

Det er mange andre typer vannplanter som regnes som ålegras.

Surf Grass, som er en annen vannplante, regnes også som ålegras.

Noen fisk legger egg i ålegras, men ikke alle.

Mange vet ikke betydningen av denne planten og dens rolle i miljøet.

Det er derfor det har vært en betydelig nedbrytning av ålegrasengene mange steder.

For det meste kommer denne nedbrytningen fra menneskelige påvirkninger som forurensing, mudring og byutvikling.

For en undervannsplante har ålegras mange fordeler.

Ålegras har eksistert i millioner av år.

Fossile bevis tyder på at ålegras først dukket opp på jorden under juraperioden.

Noen av de vanligste eggleggingsfiskene inkluderer havabbor, pompano, sauehode og tilapia.

Habitat for ålegras

Ålegras er en plante som vokser i eller nær vannmiljøer, spesielt myke havbunnsmiljøer, elvemunninger, korallrev og grunne bukter.

Ålegras og ålegrasbed er en type blomstrende sjøgress.

De finnes hovedsakelig i de tempererte sonene i verden.

Ålegrass habitat kan finnes fra Australia til Alaska, ved kysten av California, Florida og kystområdene i Asia og Europa!

Hvor dypt ålegraset vokser avhenger av mengden lys som er tilgjengelig og vannets klarhet.

Temperatur og saltholdighet påvirker også ålegrasets helse.

Noen arter av ålegras er også funnet langs kystlinjene i Arktis og Antarktis.

Ålegras er en viktig del av det marine økosystemet, og det spiller en viktig rolle for helsen til havene våre.

Dyr som spiser ålegras

Mange marinbiologer og forskere har oppdaget at ålegrasenger fungerer som barnehager for et mangfold av marine skapninger.

De fleste dyr kan ikke spise ålegrasplanter siden deres fordøyelsessystem ikke er i stand til å behandle cellulosen fra ålegrass.

Ålegras er imidlertid svært næringsrikt og er en rik kilde til næringsstoffer i det akvatiske næringsnettet.

Det er også et viktig habitat for marine skapninger som blåskjell og østers.

Bortsett fra å hjelpe til med helsen til det marine miljøet, gir et ålegrasbed også mat og ly til flere vannlevende skapninger.

Noen dyr og sjødyr som lever av ålegras er vannfugler som måker og gjess, kråkeboller, sjøsnegler, hummer, reker, kamskjell, maneter, sjøanemoner, flyndre og krabber.

Ulike sjøgressplanter og -arter og ålegrasenger er også viktige matkilder.

Ål har en tendens til ikke å overta et ålegrasbed fordi de foretrekker sandbunn fremfor gress.

Det er ikke mange rovdyr rundt heller, noe som gjør ålegras til et av de tryggeste stedene for ål å leve!

De er matkilder for dugongs, sjøkuer og grønne skilpadder.

Ålegrass egenskaper

Tro det eller ei, en undervanns ålegrasseng er svært utsatt for ulike trusler fra mennesker! Ålegras blir ofte sett på som en form for alger eller tang, men dette er ikke sant. Ålegras er en selvstendig vannplante eller art i seg selv.

Habitatene til ålegrasenger er blant de mest biologisk mangfoldige og produktive økosystemene du kan finne på planeten.

Disse habitatene inneholder mange elementer og materialer som antas å støtte livet til forskjellige organismer.

Ålegras brukes også til å lage papir, taktekking og isolasjon. Den har blitt brukt til dette formålet siden 1800-tallet.

Ålegraspapir produseres fortsatt i dag!

Det biologiske mangfoldet til et ålegrasbed er veldig likt det i tropiske regnskoger.

De lange bladene på et ålegrasbed kan vokse fint både under vann og ut av det.

Blomstene i ålegrasbed er eneboende, noe som betyr at blomstene viser undervannspollinering!

Ålegras kan leve i opptil fem år, selv om disse blomstrende plantene vanligvis høstes etter bare to eller tre år.

En acre med ålegras kan filtrere like mye vann per dag som et typisk septisk system.

Ålegraset må så plantes om for å gro igjen.

Ålegras er unik blant sjøgress fordi den ikke har røtter. I stedet forankrer ålegras seg til substratet ved å bruke små jordstengler.

Denne tilpasningen gjør at ålegras kan vokse i områder som andre sjøgress ikke kan leve!

Bladene på et ålegrasbed eller en plante er båndformede, og ligner mye på villselleri!

Selve ålegrasene kan vokse opp omtrent 91,4 cm høye når de er nedsenket under vann, men bare halvparten av størrelsen på tørt land på grunn av mangelen på næringsstoffer og sollys som disse plantene trenger.