Jeg er 33 og går på 34 forloveden min er 38 og har 4 barn (21 og gravid, 17,14,12). Jeg har ingen barn, men vil ha barn. Reduserer barnebarn en kvinnes ønske om flere barn?

da vi først begynte å date for 4 år siden (hennes 35, jeg 31) og jeg var rett frem at jeg ville ha barn og hvis det ikke var på bordet burde vi nok ikke fortsette forholdet.
På den tiden sa hun at hun var åpen for flere barn.
Det var ikke før noen måneder etter at vi hadde forlovet jeg spurte henne om hun ville slutte med pillen og se hva som skjer.
Det var da hun fortalte meg at etter hennes yngste (11 på tidspunktet for samtalen) at hun hadde en rørformet binding, som hun videre sa at hun hadde reversert et år før vi møttes på grunn av "komplikasjoner" (som hun sier hun ikke vet om noe var skadet eller hva komplikasjonen var ved siden av en mage blø).
Dette gjør meg bekymret for at kanskje livmor- eller eggstokkarteriene hennes kan ha hatt problemer med å skade eggstokkene hennes.
Etter å ha nevnt den rørformede ligeringen og reverseringen, sa hun at hun bare ville prøve IVF fordi hun er bekymret for en ektopisk graviditet.
Dette forstår jeg på grunn av alder og enhver graviditet vil være høyrisiko.

Det er derfor jeg har foreslått at vi begge får fulle eksamener/blodprøver/osv.
gjort ASAP for å se om det er noen problemer før vi går til en dyr fertilitetsklinikk eller bruker en haug med penger på å reservere lokaler og hva ikke for et bryllup.
Jeg fikk utført alle øvelsene mine for måneder siden og prøvde å ikke være for påtrengende om at hun skulle sjekkes opp.
Unødvendig å si at hun nettopp dro til OBGYN forrige uke, men før det trodde hun at jeg var utro fordi en kvinne fra jobben tagget meg i et FB-innlegg og likte noen av kommentarene mine (for å vite at jeg ikke hadde noe forhold til henne), så plutselig ville hun gå for å bli sjekket, noe jeg trodde var mistenkelig.
Det virket som om hun ikke var overdrevent bekymret for å bli sjekket før hun trodde at en annen kvinne gikk inn på meg.
Nå legger hun mer planlegging/innsats i datterens babyshower enn i bryllupet vårt eller får en konsultasjon med fertilitetsklinikken, som jeg forstår at det er hennes første barnebarn og forfallsdatoen er nærmere enn tingene våre (April).
Hun fortalte meg at hun tok en oppfølging med OBGYN og skrev datoen for konsultasjonsavtalen for fertilitetsklinikken på et stykke papir og ga meg det i forbifarten, men sender meg strømmer av bildeideer til babyshoweren (som er dagen etter fertilitetsklinikken apt).
Datteren hennes er også veldig mye en primadonna, og jeg forventer ærlig talt at hun skal kreve for mye av henne mamma for hjelp med babyen fordi jeg vet at mannen hennes er for selvsentrert og barnslig til å håndtere en nyfødt.
Forloveden min sier "vel, det er hennes ansvar, og hun kan ta vare på babyen sin mens vi jobber videre vår," men hun vasker fortsatt 17-, 14- og 12-åringene sine og vasker tallerkenene deres og rengjør rom.
Jeg regner også med at det blir friksjon på grunn av at de 4 første ikke ønsker å konkurrere med nye babyer med den "nye" fyren, og at arvediskusjoner med foreldrene hennes allerede er litt vanskelige.
Jeg har allerede sagt at jeg ikke trenger noe fra foreldrenes eiendom når de passerer, men hvis vi har barn, vil noe jeg får fra foreldrene mine gå til mine biologiske barn (når jeg har noen).
Jeg prøver å snakke med jenta mi regelmessig når ting virker "av", men jeg har vanskelig for å lese henne, og hun sier noen ganger at hun ikke vil snakke fordi hun er utslitt etter jobb.
Jeg tror hun er oppriktig på et eller annet nivå, men jeg tror også en del av henne bare gjør/sier dette fordi hun ikke vil miste meg.
Jeg er enig i at hvis vi ikke vil ha de samme tingene, bør vi ikke fortsette.
Men jeg er også bekymret for at hun vil/vil gå gjennom IVF og graviditet for å gjøre meg glad og så senere angre på det og ting vil gå fort nedoverbakke.
Det er en situasjon der vi elsker hverandre, men for at hun skal beholde meg, må hun gå gjennom en veldig vanskelig/invasiv prosess.
Jeg tror hun ville gjort det selv om hun egentlig ikke vil fordi hun elsker meg, og i det samme aspektet vet jeg at jeg vil ha barn, men bør jeg spare henne for det og forårsake henne den midlertidige smerten ved et brudd for å redde henne fra å måtte dele oppmerksomheten mellom en høyrisikograviditet og å oppdra 1–2 barn til kontra å nyte henne bestebarn...